Vitenskap i sosiale medier

  • begynder
  • kildekritik
  • norsk
  • uib

Studentene introduseres for tverrlesning (lateral reading) i en video, en kort tekst og en paraktisk oppgave. Læringsaktiviteten er del av et kurs i digital kildekritikk rettet mot nye studenter ved Universitetet i Bergen.

Læringsutbytte

Aktiviteten skaper forståelse for hvorfor det er viktig å kritisk vurdere angivelig vitenskapelig informasjon som spres i sosiale medier. Man får erfaring med tverrlesning som en enkel og effektiv metode for kildekritikk.

Kontekst

Å introdusere et kurs om digital kildekritikk med en læringsaktivitet om vitenskap i sosiale medier skaper en bro mellom det studentene har lært i videregående utdannelese og universitetsnivå. Studentene minnes på at det kritiske blikket de har øvd på som elev i skolen fortsatt er relevant på universitetet, og fungerer dermed som en introdukson for påfølgende læringsobjekt som går mer i dybden på hva som karakteriserer kilder og kildekritikk på universitetsnivå.

Tverrlesning er en enkel metode som benyttes av faktasjekkere, og som har vist seg å være mer effektiv enn sjekklister for å vurdere informasjon i sosiale medier og nyhetssaker.

Aktivitetens trinn

1. Se en kort video som introduserer tematikken

2. Les en kort tekst som utdyper metoden tverrlesning

Tverrlesing er en effektiv teknikk for å lese kritisk. Det er lett å henge seg opp i innholdet i meldingen, men når man tverrleser er fokus i stedet på avsender.

Når du tverrleser digitalt kan du for eksempel søke opp informasjon om avsender og saken. Hva sier andre kilder, for eksempel Wikipedia, om avsender? Hvilken bakgrunn har avsender? Hva har vedkommende skrevet tidligere? Kan avsender ha en skjult agenda? Har andre, mer troverdige kilder, skrevet noe om saken? Når du vet dette, kan du bedre vurdere om avsender har et verdifullt og relevant bidrag til saken.

3. Se en inforgrapic om informasjonsspredning

Infomedi gif fra WHO

Grafikk fra WHO (2022) Let’s flatten the infodemic curve. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/. Besøkt 20.06.2022

Informasjon som ser spennede ut og spres raskt, er altså ikke nødvendigvis pålitelig eller fullstendig. Du bør derfor alltid vurdere informasjon før du deler den videre.

Feilinformasjon er formidlet ubevisst, som misforståelser eller feiltolkninger. Det kan for eksempel være en journalist som har misforstått en kilde.
Desinformasjon er skapt og spredd bevisst som falske eller manipulert fakta og fortellinger, for eksempel propaganda.

4. Praktisk oppgave: vurder nettsiden

Du skal nå kritisk vurdere en nettside.

https://marinelitter.no

I denne oppgaven ber vi deg om å tverrlese nettsiden, og vurdere avsenders pålitelighet og sakens troverdighet.

Flere nyhetskanaler og nettsider har tatt opp saken om plasthavet. Noen av disse er opptatt av å avsløre eller “debunke” saken ved å fremstille hele plastproblemet som en myte. Men, plast i havet er jo et problem – så hvem er avsenderne bak slik påstått myteavsløring, og hvilken agenda kan de ha?


5. Ta en quiz for å sjekke din tverrlesing

Udgivet første gang: March 17, 2023
Revideret: March 17, 2023